Inspirasjon

Tips om tørr ved og fyring

Om du velger å hogge veden din selv bør dette skje tidlig på våren, helst innen utgangen av april måned. Kapp veden i korte lengder, og kløyv den. For at veden skal få best mulighet til å tørke bør den kløyves med en gang, veden er også lettere å kløyve når den er fersk. Lagre veden utendørs til over sommeren, og ta den helst inn når høsten kommer for at den skal holde seg tørr hele vinteren gjennom. Husk å lagre veden luftig, ettersom mye vann skal ut av veden.

1. Hvordan sjekke at veden er tørr nok?

Den letteste måten å se om veden er tørr på, er å se etter markante tørrsprekker. En annen måte for å sjekke om veden er tørr, er ved å slå kubbene mot hverandre og høre etter en ”syngende” lyd. Den ”syngende” lyden er tegn på at veden er tørr. Du kan også legge en vedkubbe i en tett plastpose på ett varmt sted, om det dugger mye på innsiden av posen er veden fortsatt for fuktig til fyring.

2. Hvilken tresort skal man velge?

De tresortene som regnes som den beste peisveden er rogn, bøk, eik, ask, lønn og bjørk. Bøk og rogn varmer mest pr. volum, og lønn, eik og ask er nest best. Bjørk, furu, svartor og selje deler tredjeplassen. De tresortene som egner seg minst for vedfyring er osp, gran og gråor, da disse brenner raskt opp og gir minst varmeutbytte pr. volum. Når du skal kjøpe ved, og du blir tilbudt blandingsved, lønner det seg å spørre om hvilke tresorter den inneholder, og gjerne fordelingen av dem.

Mange foretrekker nåletre på grunn av knitrelyden, men denne tresorten egner seg generelt dårlig til vedfyring i åpen peis pga. gnistene. Det samme gjelder for furu og spesielt gran. I åpen peis kan disse tresortene skape brannfare.

3. Hvordan fyre riktig?

Når du skal fyre opp i ovnen din, er det veldig viktig å være nøye med hva du legger inn. Brenn aldri malt eller trykkimpregnert trevirke eller klorholdig plast (PVC), da dette avgir svært giftige gasser. Bruk heller ikke vrakved fra sjøen som brensel, da den inneholder salt som blir til klor ved forbrenning. For å vaske ut vrakveden kan du la veden ligge ute i vær og vind i minst ett par år.
Om du har lagret veden ute eller i ett kaldt rom bør den tas inn ca. ett døgn før den skal brukes, dette for at veden skal få romtemperatur. Opptenningsveden bør klyves til ca. 4 cm i diameter, dette vil forenkle opptenningsfasen og gi hurtigere trekk i skorsteinen.

Alle trekkventiler før åpnes før du tenner opp, antall trekkventiler på en ovn kan variere fra en til to stk.

Dette er den enkleste metoden for opptenning:

  • Legg to kubber i bunnen av brennkammeret og stable opptenningsved lagvis opp til hullene for sekundærluften. Avslutt med en halvstor kubbe på toppen.
  • Legg 2–3 opptenningsbriketter eller lignende rett under det øverste laget med opptenningsved og tenn på.
  • Under normale trekkforhold kan du nå stenge døren og bålet vil passe seg selv.

En annen måte å tenne opp på, er å legge to tykke vedkubber på hver side i ovnen. Legg sammenkrøllet papir mellom dem, stable så opptenningsveden øverst, etterfyll deretter med papir dersom det trengs. Det kan være nødvendig å passe på at bålet får tilstrekkelig tilførsel av luft de første 10-15 minuttene, og det avhenger av trekkforholdene om du må tilføre ekstra luft via døren.

Legg ofte ved i ovnen, men bruk lite brensel om gangen. Fyres det for kraftig, kan varmepåkjenningen i skorsteinen bli unødvendig stor. Fyr moderat og unngå ulmebrann, som gjerne fører til utslipp av svevestøv. Det beste er når det brenner friskt og røyken fra skorsteinen er bortimot usynlig.